Glemte minner - en ung Klovnen og vennene hans i Dana Cup 1998

Det var 1998, deltakerene var 16-19 år, og for de fleste var dette ilddåpen for fudletur til utlandet. Onde tunger skal ha det til at dette dannet grunnlaget for slageren "Dritafull før drøbaksundet". Minnene var for lengst gått i glemmeboken, men det var nå nylig at Danilo ryddet opp i en gammel PC (commandore 64?) og fant dagboken for de to første dagene samt ett par frekke bilder. Pga høy affeksjonsverdi er teksten, tross sinnsyke skrivefeil og horrible setningsoppbygninger, gjengitt i sin helhet.


"Danmarksturen sommeren 1998
Alv,Ingvard,Danilo,Cato, Kjetil,Lars,Christian

Søndag 19/7: Avreisedag
Vi reiste med vestamaranen fra Haugesund 15.20. Når vi kom til Stavanger satt vi ute på Pub og alle måtte vise legitimasjon. Vi fikk oss noe mat og begynte den lange togturen til Kristiansand. På togturen hendte noe høyst merkelig. Etter at Christian hadde vært på toalettet og trakk i snoren hoppet like greit hele dassen opp og alt vannet sprutet på Christians rygg. Etterpå var det en koselig liten lekasje på toget. Når vi kom fram til Kristiansand tok vi en liten Pub runde. Først på en koselig «Nachspiel» pub og senere på en pub med mye mer liv og orkester. Vi fikk på den andre puben hele tiden inntrykket av at alle hatet oss,men hvem brydde seg...
Klokken 01.00 kom vi endelig om bord på Color Line og den store festen begynte etter at Tax Free butikken åpnet et kvarter senere. Danilo og Lars ble overveldet av å finne Sambuca, Alv kjøpte seg Bayleis, mens de andre handlet Øl og røyk. Vi gikk opp på diskoteket og ble hele tiden pirret av en usedvanlig bra dame på dansegolvet(selvfølgelig hadde hun også type). Etter at Alv sluket opp Bayleisen på et kvarter og de andre drakk som besatt, begynte moroa. Alv var den første på turen til å spy. Midt inne på dikoteket etter at han styrtet en Sambuca shot. Klokken tre stengte diskoteket og vi forflyttet oss til en bar hvor vi også traff Håkon Larsen. På dette tidspunkt var alle kanon og det meste er litt uklart. Ingvard og Alv sov på gulvet, mens Lars prøvde å sjekke opp dama til Håkon. Det var mange stygge spy episoder den kvelden, men Lars skrev sitt navn inn i historiebøkene etter den styggetse spy episoden noensinne. Ingvard forteller (alle andre var også til stede,men ikke mentalt) at Lars skal ha reist seg opp i baren helt vanlig og tatt med seg sine to Tax Free poser. I dette øyeblikket kjente Lars alkoholen og snudde seg fra side til side i baren og slapp tre spy kanoner før han vandret rolig videre.

Mandag 20/7: Første møte med soup nazi
Vi kom fram til Hitshals rundt 06.00 og gikk direkte opp til togstasjonen. Før klokken 07.00 hadde vi allerede havnet i trøbbel to ganger på stasjonene i Hirtshals og Hjørring. Utenfor busstasjonen i Hjørring beskyldte Lars Danilo for å ha pirket ham i hodet. Etter nøye etterforsking oppdaget vi en stor, kjekk hvit måkelort i hodet hans.
Vi tok buss til Hjørring camping og var framme rundt 08.00. Alv begynte plutselig å springe etter kona til soup nazi og ville pule henne, noe som kanskje senere fikk dårlige konsekvenser. soup nazien var sjefen på campingen, navnet fikk han etter at han lignet på en soup nazi som Danilo og Harald Ove observerte på en kebab sjappe i Haugesund den helgen. soup nazi ordet ble første gang brukt i en Seinfeld episode. Vi merket med en gang at han ikke likte oss, men vi fikk lov til å ligge der. Cato presterte å skrive på Camping passet at han var født i 09/04-98, mens Danilo var den eneste som ikke klarte å skrive fødselsdatoen sin. Det må presiseres at vi på dette tidspunktet hadde høy brillepromille(Alv uttrykk). Da vi hadde slått opp telt sovnet(besvimte) vi momentant i teltene våres. Alv,Ingvard og Cato klarte ikke å ligge inne og la seg på plenen, noe som kom til å bli en vane resten av turen. Vi fikk våre 2-3 første timers søvn og når vi våknet var det solsteik og 30 grader. Vi la oss alle på plenen med en gedigen bakrus. Dette var ca kl 12.00 om dagen og vi tok våres første reperasjons pils. Etterpå gikk vi ned til byen og handlet pils, en ball og fant ut hvor mye vi kom til å gå på denne turen. Så når vi kom tilbake fra byen begynte våres første(og ant siste) fest på Hjørring Camping. Vi drakk, spilte fotball, drakk, spilte fotball,drakk og var senere ikke i stand til å spille mer fotball. Alt var perfekt og dagen var fullkommen. Om kvelden gikk vi på tivoliet, men Dana cup diskoteket var ikke åpent så vi gikk hjem i 23 tiden. Danilo var ekstremt full den kvelden og da vi kom hjem til teltet begynte han å mase og herje. Etter en økt egentrening på plenen med ballen og mye skriking og hyling, bestemte han seg for å legge seg. Men inni teltet fikk han det for seg at han hadde mistet Sambucaen og lommeboken sin, noe som han selvfølgelig fant mede en gang han våknet neste morgen. Så mens alle fikk sin skjønnhetssøvn trasket Danilo alene til det stengte diskoteket midt på natten. Der gikk det en mann med vakthund og Danilo trasket hjem igjen dritforbannet over å liksom å ha mistet lommeboken"

Det var så langt alt som ble skrevet ned om denne turen, og det skal vel de fleste av oss være rimelig happpy for, noen nye minner dukker opp i ny og ne når jeg leser dette, men det meste er nok best å forbli mellom gutta boys som var i Danmark en sensommmer i 1998. Men at det ikke finnes noe flere bilder fra denne turen er ganske utrolig, kun 4 bilder fra de første to dagene? Har dere noen, så send dem over til lars@snakkesibaren.no

DOMMAREN DØMME!!! Dommere har i den siste tid fått mye pes for sin dømming, da spesielt i tippeligaen. Klovnen vil gjerne slå ett slag for dommerene (da spesielt til FiseFinn), da han selv har prøvd seg som dommer under Dana Cup i 1998. Ovenfor kan dere se en dommer med stor autoritet i det han strekker armene opp for å gestikulere at Danilo er gått i offside. En motvillig Danilo gestikulerer fanatisk på italiensk og viser klart hva han mener om den avgjørelsen. Fem sekunder og to taklinger senere, ligger Danilo blodig på bakken, mens dommeren ligger 12 meter lengre borte etter Dana Cups verste sklitakling ever. Det skal legges til at både dommer og spillere hadde en ikke-uvesentlig promille, men konklusjonen er uansett, la dommeren dømme - så går det så mye bedre!

Takk for ein herlig tur boys, skulle ønske jeg kunne sagt at jeg vil gjøre det igjen, men ikke faen! En slik tur i løpet av livet, er egentlig en for mye.

Snakkesibaren.no